1928 Lutz

Fra Katolske dokumenter

Gå til: navigasjon, søk

KORS OG ALTER

ETTERTANKER OVER MESSEOFFERET OG MESSLITURGIEN

AV A. J. LUTZ - PREST I DOMINIKANERORDENEN

Imprimatur: Oslo, 8. september 1928 Olaf Offerdahl, administrator apostolicus

Eget forlag - Neuberggaten 15


INDHOLDSFORTEGNELSE.

Forord


Første del: Messeofferet og frelsesmysteriet.


I. - Jesu død var et offer. Han døde for å adlyde Faderens bud

II. - Jesu død var et forsoningsoffer

III. - Hvorfor Gud krevet dette offer

IV. - Hvorledes Jesu død har en frelsende kraft for hele menneskeslekten

V. - Messeofferet er et minne om Jesu død

VI. - Messeofferet er en stadig fornyelse av korsofferet. Kristus og presten. Messeofferet gjør oss delaktige i korsofferets virkninger

VII. - Messeofferet vekker trangen til at lide med Kristus

VIII. - Hvorledes messeliturgien ble til

IX. - Liturgien er en bønn i ånd og sannhet. Finnes der hedenske elementer i den katolske liturgi?

X. - Messen bevarer verden fra undergang


Annen del: Forklaring av messeliturgien.


l. - Trinnbønn. Syndsbekjennelsen. Dens innhold og mening. Hvorfor presten kysser alterstenen

II. - Katekumenenes messe

Introitus

Kyrie eleison

Gloria. - De to hovedtanker i denne hymne

Orasjonene. - Hva de lærer oss

Epistelen. - Hvorfor den ble opptatt i liturgien

Evangeliet. - Ved å lese det i forbindelse med messeofferet oppnår vi en dypere forståelse både av messen og av selve evangeliet

Credo. - Hvorledes denne trosbekjennelse ble til


III. - De døptes messe


Ofringen. - Den er ikke det egentlige offer. Den mystiske betydning av det vann som helles i kalken med vinen. Lavabo og de følgende bønner

Prefasjonen. - Forskjellige prefasjoners hovedtanke

Sanctus. Benedictus

Canon. - Messeofferet frembæres for hele den stridende kirke. Vi bekjenner dens enhet med den triumferende. Bønn om at Gud må ta imot våre offergaver

Konsekrasjonen. - Jesus er virkelig og vesentlig under brødets og vinens "skikkelser". Uriktige oppfatninger av Alterets sakrament. Forholdet mellom substansen og skikkelsene. Ved konsekrasjonen fullbyrdes messeofferet.

Fra konsekrasjonen til "Fader vår". Bønnenes mystiske innhold. Vi ber for de avdøde i skjærsilden. Hvorledes messeofferet kommer dem til hjelp. De helliges samfunn

"Fader vår". - Hvorledes Herrens bønn forbereder oss til kommunionen

Fra "Fader vår" til Kommunionenen. - Brødbrytelsens mystiske symbolisme. Agnus Dei. Fredskysset

Den hellige kommunion. - Dens hovedvirkninger. Grunnbetingelsen til å motta den. Den sanne og den falske ydmykhet

Fra kommunionen til messens slutt. - Med hvilket sinnelag vi skal forlate kirken



FORORD.

Hver dag frembæres det hellige messeoffer i den katolske Kirke. Om søndagene foregår den liturgiske gudstjeneste med en særskilt høytidelighet, om hverdagene i taus andakt. For alle katolske kristne er det det øyeblikk hvor de klarere blir seg sin tro bevisst. I høyere forstand enn alminnelige andaktsøvelser er messeofferet et møte med Gud i Kristus. Det er derfor av den største viktighet for vårt religiøse liv, at vi følger den hellige ritus med oppmerksomhet og med iver. Men både vår oppmerksomhet og vår iver vokser, jo mere vi fordyper oss i liturgiens mening. Først ved andektig at granske den går det op for oss hvilken fylde av høye trossannheter, hvilken rikdom av religiøs opplevelse der er nedlagt i den av den bedende Kirke.

Foreliggende arbeide vil være en veiledning til en bedre forståelse av vårt messeoffer. Den messeritus som her forklares, er den latinske høymesse i dens alminnelige form som brukes hele verden over. Der eksisterer i den katolske Kirke flere andre former av messeliturgien, f. eks. de forskjellige orientalske rituser. Den romerske Kirke ikke bare tåler dem, men bevarer dem som eldgamle, ærverdige vitnesbyrd om den samme katolske tradisjon angående messeofferets vesen, skjønt de i de uvesentlige ting har utviklet seg etter andre metoder, under påvirkning av det orientalske andaktslivs forskjellige krav. Også innenfor den latinske ritus finnes en del seremonier som avviker fra de alminnelige, og som med Kirkens samtykke bevares i et eller annet bispedømme eller i noen munkeordener, f. eks. hos Karthauserne og Dominikanerne. Disse avvikelser er imidlertid så få, og av så liten betydning, at foreliggende forklaringer likeså godt gjelder for disse eldre former av den latinske ritus som for den nuværende.

Det ville ikke være mulig i en liten bok at gi en uttømmende kommentar over alle enkeltheter i messeliturgien. Min hensikt er at fremheve hovedideene og at vise liturgiens sammenheng med vårt dogme og dens store verdi for vårt andaktsliv. Emnet gir vel også anledning til en eller annen teologisk utredning, især med hensyn til frelsesmysteriet, transsubstantiasjonen o.a.. Der er lesere som kanskje føler seg mindre tiltalt av det. De hyller den oppfatning at dogme og liv, teologi og mystikk står i motsætning til hverandre, at det er likefrem formastelig at ville uttrykke evangeliets åpenbaring i menneskelige tankeformer. Imidlertid ber vi dem at huske på at de dogmatiske avhandlinger i det hele tatt absolutt ikke gjør fordring på at forklare mysteriene, men at vise hvori de ligger, at påpeke den grense som skiller mellom det guddommelige og det menneskelige, for at vi ikke skal ta for et guddommelig mysterium det som vår fornuft kan fatte, men heller ikke erklære for naturlig sannhet det som overstiger fornuftens evne. Den troende som gjerne vil trenge dypere inn i sin religion, og især den, som kanskje føler seg litt i vildrede på grunn av den moderne kritikks angrep på dogmene, skal belæres om at alle de innvendinger, som vitenskapen eller vranglæreren reiser mot dem, ikke holder stikk. Selve den åpenbarte sannhet, dogmets egentlige innhold, er og blir det uutsigelige. Den fromt betraktende sjel dveler ved det med glede. Til en viss grad får den også ved sin betraktning en dypere forståelse av det, ikke i kraft av sin fornuft, men ved en hemmelighetsfull intuisjon, en overnaturlig mystisk anelse, som den Hellige Ånd fremkaller i den ydmyke og gudelskende sjel.

Personlige verktøy