1945 Lutz12

Fra Katolske dokumenter

Gå til: navigasjon, søk

XII. ANTIKRIST

"Gud er lys og det finnes ikke mørke i ham (1. Johs. 1-5). Men fra skapningens opphav reiste det seg mot Gud en mørkets makt. Blant de engler Gud hadde skapt for å gjøre dem delaktige i sitt lys og i sin herlighet, fantes det et antall som ikke ville finne seg i. å være avhengige av ham for å oppnå sin salighet, hva enten de vegret seg ved å etterstrebe et liv i Gud som oversteg deres naturlige evner eller de ville oppnå den overnaturlige salighet uten Guds nåde med sin egen kraft. De syndet ved hovmod, og da det ligger i englenes natur som rene ånder at de ved første blikk klart erkjenner det riktige og det uriktige i sine handlinger med alle gode og onde følger, ble deres første synd en evig synd, et evig opprør som utelukker enhver tanke på anger og bot. Evig forkastet fra Guds ansikt etterstreber de med all sin makt å frata Gud den ære som de hellige engler og andre skapninger gir ham ved lydig å føye seg i hans herredømme; især går deres avindsyke og hatefulle vilje ut på å få menneskene til ulydighet mot Gud for at de ikke skal oppnå den salighet i himmelen, som de selv evig er utelukket fra.

Mellom Gud og de hellige engler på den ene side og satan og hans onde engler på den annen side er det en evig motsetning. "Og det ble en stor kamp i himmelen: Mikael og hans engler kjempet med draken; og draken og hans engler kjempet. Men de kunne ikke stå seg, og deres sted ble ikke mer funnet i himmelen" (Johs. åpenbaring, 12 kap. vers 7-8.)

For himmelens vedkommende er altså mørkets makt overvunnet fra den første stund av. Men kampen fortsetter på jorden hvor innsatsen er menneskenes sjeler "og den store drake ble styrtet ned, den gamle orm som kalles djevelen og satan, som dårer hele verden. Han ble styrtet ned på jorden, og hans engler ble styrtet ned med ham. Og jeg hørte en høy røst fra himmelen som sa: "Nå eier vår Gud frelsen og kraften og riket, og den han har salvet har makten. For styrtet ned er våre brødres anklager, som dag og natt førte klage over dem for vår Gud. Og de har overvunnet ham ved Lammets blod og ved det ord de vitnet, og de har elsket sitt liv helt til døden" (vers 9-12). Altså for menneskenes vedkommende er kampens utfall avgjort på forhånd. Kristus har seiret ved sin offerdød og sin oppstandelse og ved Guds evige frelsesvilje. Men Guds ideer og beslutninger som er identisk med hans evige vesen, utfolder seg på jorden og hos menneskeslekten i en rekkefølge av dager og år og ved medvirkning av skapte krefter. Satan har altså ennå en viss tid foran seg i sin kamp mot Kristus i Kirken, og han sitter inne med en viss makt. Sett fra det himmelske synspunkt er hans maktutfoldelse liksom de siste krampetrekninger av et dødsmerket uhyre, men for oss mennesker på jorden er djevelen nok en farlig fiende, og en veldig forbundsfelle kjemper på hans side, nemlig den lønndomsfulle makt som skriften kaller antikrist.

Hvem er antikrist?

Under dette navn forstår Johannes i sin åpenbaring alle kristus, fiendtlige krefter som er virksomme i denne verden. Satan bruker dem som redskaper og gjør dem delaktige både i sitt innette hat mot Kristus og i sin makt. Som den første fiende nevner Johannes de politiske makter som forsøker å utslette kristendommen ved blodige forfølgelser eller å undertrykke den ved tyranniske voldshandlinger. Han skildrer den under skikkelsen av et redselsfullt dyr. "Og jeg så et dyr stige opp av havet. Det hadde syv boder og ti horn og på sine horn ti diadem og på hodene spottenavn. Og dyret som jeg så var likt en leopard, og føttene på det var som bjørneføtter og gapet som en løves gap. Og draken ga det sin kraft og stor makt. Og jeg så et av hodene på det liksom dødelig såret; men ulivssåret ble leget, og all verden så med undring på dyret. Og de tilbad draken som gav dyret makt; og de tilbad dyret og sa: "Hvem er som dyret, og hvem kan stride mot det?" Og det ble gitt det en munn til å tale store og spottende ord, og det ble gitt det makt til å virke i 42 måneder. Og det lukket opp munnen til spott mot Gud, til å spotte hans navn og helligdom og dem som bor i himmelen. Og det ble gitt det å føre krig mot de hellige og vinne over dem. Og det ble gitt det makt over hver ætt, hvert folk og tungemål og hvert folkeslag. Og de tilbad det, alle som bor på jorden, og som ikke fra verdens opphav har fått sitt navn skrevet i livsens bok som tilhører Lammet som ble slaktet" (Johs. åpenbaring 13 kap. vers 1-8).

På Johannes' tid var dyret det hedenske Rom. Med Nero hadde de begynt å halshugge, korsfeste og brenne de kristne eller kaste dem for de ville dyr på arenaen. Derfor er Nero liksom et felles navn for alle kirkeforfølgere. "Her er visdommen. Den som har forstand, regne ut tallet for dyret For det er tallet for et menneske, og tallet for det er seks hundre og seks og seksti" (Johs. åpenbaring 13 kap. vers 18). Den mest sannsynlige tolkning av dette tall er nemlig "keiser Nero". Skrives dette navn med hebraiske bokstaver så utgjør deres tallverdi nettopp 666, dermed faller alle de vilkårlige og fantastiske tolkninger som sekteriske folk har satt i omløp for å vekke avsky mot den katolske kirke. Selvfølgelig kan man finne eller oppkonstruere en masse andre navn med bokstaver som svarer til dette tall, men av sammenhengen framgår det at Johannes sikter til det hedenske Rom, nettopp derfor var han nødt til å uttrykke seg i "koder", på hans tid kaltes det "gematria" og ble ofte brukt i samtidige skrifter. Nero var den første i en lang rekke av herskere som i tidenes løp gikk løs på kirken med brutale maktmidler, død, fengsling, landsforvisning og fredløshet.

Det første dyr kjempet imidlertid ikke alene. "Og jeg så et annet dyr stige opp av jorden, og det hadde to horn liksom lammehorn; men det talte som en drake. Og det brukte hele det første dyrs makt for øynene på det, og gjorde at jorden og de som bodde på den, tilbad det første dyr som ulivssåret var blitt helet på" (Johs. åpenbaring kap. 13, 11 og 12). "Og det skal gjøre at alle, små og store, fattige og rike, fri menn og treller, skal bære et merke på sin høyre hånd eller på pannen, og at ingen kan kjøpe eller selge andre enn den som har dyrets merke eller navn eller tallet for dette navn" (vers 17-18). Dette annet dyr som har en viss likhet med lammet er et bilde på åndelige makter som gjør felles sak med de blodige potentater, falsk religion, falsk vitenskap, falsk mystikk, falsk oppfatning av tilværelsen. På Johannes' tid betydde det annet dyr hele den brokete blanding av religioner som strømmet sammen fra Egypten og Orienten og som stadig på nytt oppfordret keiseren og pøbelen til å drepe de kristne eller frata dem deres frihet eller deres borgerlige rettigheter. I mange perioder av sitt liv hadde kirken lidt under lignende sammensvergelser mellom ukristelig tenkesett og politisk hat.

De 2 dyr sammen utgjør antikrist, de arbeider sammen under en felles inspirasjon av draken. Imidlertid kan vi godt tenke oss at de krefter som motarbeider Jesu verk på jorden: Hat mot troen og Kirken, forakt for den kristne moral, hovmod, hykleri og løgn og politisk maktsyke som vil tilrane seg autoriteten over sjelen, engang ved tidenes onde kommer det til å opptre sammen i en personlighet, i et slags satanisk overmenneske, som utmerker seg framfor alle andre kristendomsfiender ved sitt hat, sin svikefulle ondskap og sin grusomhet. Slik kan vi iallfall forstå hva Paulus skriver i 2. Tess. brev, kap. 2, 3-4: "La ingen forføre dere på noen måte. For først må frafallet komme, syndemennesket åpenbares, fortapningssønnen, som setter seg imot og opphøyer seg over alt som kalles Gud eller gudsdyrking, så han setter seg i Guds tempel og gir seg ut for å være Gud".

Men draken er alt på forhånd overvunnet og styrtet. "Og han. sa til dem: jeg så Satan falle som et lyn ned fra himmelen." (Lukas 10, kap. 18). Satan selv vet at han har bare liten tid. "Gled dere derfor, de himler og de som bor i dem! Ve over jorden og havet! For djevelen er steget ned til dere med stor vrede for han vet at han bare har liten tid" (Johs. åpenbaring, 12, 12).

På samme måte er også antikrists skjebne avgjort i forveien. Helvetes porter skal aldri overvinne Kirken. Også antikrists tid er begrenset. "Herren Jesus skal drepe ham med sin munns ånde og ødelegge ved den herlige åpenbaring i sin gjenkomst" (2. Tess. 2, 8). "Vær frimodige, jeg har overvunnet verden" (Johs 16, 33). Denne Kristi seier over antikrist blir anskueliggjort i Johs. åpenbaring. Etter det forferdelige syn som viser de onde makters framgang, stiger et annet syn fram for de troendes blikk. "Og se, Lammet stod på Sionsfjellet, og sammen med det et hundre og fire og førti tusen, som hadde navnet på Lammet og dets far skrevet på pannen .... De er kjøpt fra menneskene som en førstegrøde for Gud og Lammet, og i deres munn er det ikke funnet løgn, for de står uten lyte for Guds trone" (Johs. åpenb. 14). Satans makt er overvunnet, antikrists hær er tilintetgjort; samlet omkring sin frelser står de troendes skarer som-har stått imot verdens lyster og løgn og modig holdt ut i de kvaler de fikk tåle. De nektet å bære dyrets merke, derfor bærer de nå i all evighet Faderens og Lammets navn på sin panne. Slik er vår framtid, den er så lys at vi aldri blir motløse under denne verdens kamper. "Og hvem er det som kan skade dere når dere streber etter det gode? Men om de må lide noe for rettferdigheten, så er de likevel salige. Vær ikke redd for dem og la dere ikke skremme" (1. Peter 3, 13-14). Likevel skal vi alltid være på vakt og forberedt til motstand. "Vær edrue og våk, for deres motstander djevelen går omkring som en brølende løve og søker hvem han, kan sluke" (1. Peter 5, 8).

Personlige verktøy