1963 van der Burg

Fra Katolske dokumenter

Gå til: navigasjon, søk

Det bibelske SKRIFTEMÅL

med en forklaring av den katolske lære om avlat

Pastor Dr. teol. J. van der Burg ST OLAVS FORLAG - OSLO 1963

IMPRIMATUR

Oslo, 12. Martii 1963

+ Jac. Mangers, Episcopus Osloensis



INNHOLD

INNLEDNING

KAP. I. Innstiftelsen av skriftemålets sakrament bevitnes av Bibelen

KAP. II. Kirkehistorien viser at skriftemålets sakrament har vært i bruk fra de eldste kristne tider av

KAP. III. De mest brukte slagord mot skriftemålet

1. Hvorfor skal jeg henvende meg til et menneske for å få syndsforlatelse? Gud alene kan forlate synder. Det er mot ham vi har syndet. Derfor vil jeg søke tilgivelse hos ham uten mellomkomst av en prest, som også selv er et syndig menneske

2. Er ikke skriftemålet et altfor lettvint middel til å få syndsforlatelse? Katolikkene - sies det - kan synde så ofte de vil, og så hver gang etterpå bare gå til skrifte.

3. Medfører ikke skriftemålet en fare for usømmelige forhold mellom presten og skriftebarnet?

4. Skriftemålet er bare et maktmiddel for prestene til å herske over menneskenes samvittighet

KAP. IV. Skriftemålets velsignelsesrike virkninger for det åndelige og moralske liv

1. Skriftemålet er et middel til å bekjempe det menneskelige hovmot, som er syndens rot

2. Den tanke at også hemmelige synder må skriftes er en tøyle mot lidenskapene

3. Skriftemålet tvinger et menneske til ofte å ransake sin samvittighet

4. Skriftemålet tvinger Oss til å gjøre større alvor av vår vilje til å forbedre vårt liv

5. Skriftemålets sakrament er en stor kilde til sjelefred og derved meget gavnlig for den sjelelige sunnhet

6. Skriftemålet er uunnværlig for sjelesorgen

KAP. V. Skriftemålet hos protestantene

KAP. VI. Om avlat



INNLEDNING

For å meddele oss den nåde han har fortjent for oss ved sin korsdød, har Jesus innstiftet bestemte rituser, som vi kaller sakramenter. Guds nåde er i seg selv usynlig, og det er derfor at Jesus har knyttet den til ytre tegn. De skal forvisse oss om den nåde vi får, og minne oss om dens opprinnelse fra Kristus.

Kristus har ikke bare innstiftet ett sakrament, men flere sakramenter, i overensstemmelse med de forskjellige behov for det åndelige liv. I innretningen av det siste har han tydeligvis villet etterligne det naturlige liv. Det første som et menneske trenger til å leve, er at det blir født. Vår fødsel til det overnaturlige liv er dåpen. "Uten at noen blir født av vann og den Hellige And, kan han ikke gå inn i Guds rike" (Joh. 3,5) . Men livet er stadig utsatt for angrep og skadelige påvirkninger, og trenger å bli beskyttet og styrket. Til dette svarer for det åndelige liv fermingens (håndpåleggelsens) sakrament, som "ikler oss kraft fra det høye" (Luk. 24,49; Ap. Gj. 1,8; 2,38-39; 8,14 flg.; 19,6; Hebr. 6,2). Livet trues også av en indre oppløsning, som gjør at vi trenger næring. Næringen for vårt åndelige liv er Alterets sakrament. Men trass i denne omsorg for vårt liv, kan det bli skadet, så vi trenger helbredelsesmidler. Det viktigste middel til å helbrede sjelens liv er botens (skriftemålets) sakrament.

Når Jesus har innstiftet et sakrament (dåpen) for å gi oss nådelivet, og flere sakramenter (fermingen og Alterets sakrament) for å styrke og bevare det, da er det allerede på forhånd sannsynlig at han også har innstiftet et særlig sakrament for å gjenopprette (gjengi) det. Det er rimelig å anta at Gud krever noe mer av en som krenker ham ved en grov synd etter sin dåp, enn av en som aldri har vært kristen.

Personlige verktøy